Dag 2 og 3:
Etter lunsj gjorde vi ikke stort mer enn å se oss rundt i byen og shoppe. Vel, jeg shoppet ikke, jeg er for gjerrig, så det tok mamma seg av. Hun fant seg en utrolig fascinerende burkini som hun absolut skulle ha. Vi satte oss på enn stappfull bar og så på en fotballkamp de viste. Det var Tyrkia mot Nederland i VM-kvalifisering. Jeg holdt med Nederland, men turte ikke rope når de scorte, di andre her så nemlig veldig ivrig ut og var nok sure for at laget deres tapte.
Senere på kvelden spiste vi en herlig middag i en liten gate som ikke var like folksom som alle andre gatene. Vi bestilte alle det samme, pilaff med stekt kjøtt. Det var relativt mye sterkere enn Fjorlands retter som jeg er vant med, men med et stort glass med cola ved siden av gikk det greit.
Etter en varm natt med lite søvn gjorde vi oss klare til litt sightseen i Topaki-palasset, og i den blå moskè. De var stein og besto av malerier og annen kunst. Klokka fem var vi ferdig og tok taxi til byen igjen. Vi fryktet nok alle for livene våre da vi satt baki baksetet, sjåføren gassa på og snek seg mellom alle biler i alle størrelser. Det var siste kvelden før vi skulle begynne reisen videre til Ungarn. Vi bestemte oss derfor for å smake litt på maten i byen. Jeg var klar over at den ikke ville være like god som dagen før, så jeg tok en kebab med navnet Sis Koftesi.
Etter en utrolig lang dag dro vi tilbake til hotellet, der var det underholdning, noen damer som likna på Shakira danset magedans for noen fulle turister som hoiet.
Hopp og hei leverpostei!:D
Etter en varm natt med lite søvn gjorde vi oss klare til litt sightseen i Topaki-palasset, og i den blå moskè. De var stein og besto av malerier og annen kunst. Klokka fem var vi ferdig og tok taxi til byen igjen. Vi fryktet nok alle for livene våre da vi satt baki baksetet, sjåføren gassa på og snek seg mellom alle biler i alle størrelser. Det var siste kvelden før vi skulle begynne reisen videre til Ungarn. Vi bestemte oss derfor for å smake litt på maten i byen. Jeg var klar over at den ikke ville være like god som dagen før, så jeg tok en kebab med navnet Sis Koftesi.
Etter en utrolig lang dag dro vi tilbake til hotellet, der var det underholdning, noen damer som likna på Shakira danset magedans for noen fulle turister som hoiet.
På hotellet:
Da har vi kommet til hotellet, og det er gigantisk, vel i hverfall større enn de byggningene hjemme i Oslo. Hotellet var stilig og hadde ufattelig mange vinduer. Det lå nokså sentralt i Istanbul, men det var allikavel ikke for bråkete til at vi skulle få slappe av litt en gang i blant. Det var tydelig at hotellet var nybygd, og jeg kunne ikke vente med å komme inn. Jeg hadde nemlig hørt og sett på bilder at rommet vi skulle sove på var bygd inne i et gigantisk akvarium.
Da vi kom til resepsjonen sto jeg og gomla drops fra disken i skjul mens foreldrene mine booket inn. Endelig ble vi ført til rommet vårt, og det var akkurat som jeg forestilte meg, bare bedre!
Vi la fra oss bagasjen og gikk ned til resturangen, som også var bygd inne i et akvarium, og spiste lunsj. Alle så å si kastet i seg maten så vi kunne komme oss ut og se oss rundt i Tyrkias hovedstad, Istanbul.
dag 1:
Jeg sitter nå på en eller annen flyplass i Tyrkias hovedstad, Istanbul. Det er uhyre mye varmere her enn det er hjemme i Oslo, de så å si slo mot meg da jeg kom ut av flyet og gikk ut på den asfalterte plassen. Flyturen var til tider spennende. Jeg kunne speide ut over alpene, jordene som så ut som sammensydde lapper og elvene. Det som var litt irriterende med turen var noen små unger som satt litt lenger bak i flyet og skrek og skrek og skrek.
Nå kan jeg dessverre ikke skrive mer fordi jeg må hjelpe mine foreldre med og ta bagasjen av bagasjebrettet.
Hopp og hei leverpostei. ;)
