Finnmark:

Det var ganske sykt å se på at parret sto ved alteret med nordlyset i bakgrunnen, skjønner hvorfor de valgte å ha det i Finnmark. For å gjøre bryllupet mer tradisjonelt hadde de til og med ordna med en joiker som joika i flere timer. vel, ikke flere timer, men ganske lenge da i hvert fall.;)

Hopp og hei leverpostei:D

Trondheim!

Ja, da er jeg på vei til Trondheim. Man skulle tro at jeg var lei av å reise, det er jo egentlig også. :S jeg skal egentlig på bryllup i Finnmark, men tenkte jeg kunne sove over hos besteforeldrene mine. Da kunne jeg ta meg tid til å se på nidarosdommen og kanskje spise midag i tårnet. Jeg hadde allerede bestemt meg for å bestille biffsnadder.

hopp og hei leverpostei:D

Home sweet home:

Nå har jeg endelig kommet hjem til Oslo og har blitt invitert til en "velkommen hjem" fest. Først la jeg fra meg bagasjen hjemme i huset, før jeg dro til opraen hvor jeg skulle møte de andre. De dro meg inn til hard rock cafe hvor vi tilbrakte resten av kvelden.

hopp og hei leverpostei!:D

Budapest:

Dagen etter, da vi skulle videre til Ungarns hovedstad Budapest, dro vi innom sentrum. Den besto for det meste av små koselige gater med flere små suvenir butikker, resturanger og cafeer. Da vi hadde handlet det vi kunne satte vi oss på bussen til Budapest.
Vi suste forbi åkere, mindre byer og områder. Til slutt var vi omsider i Budapest, utenfor et enormt hotell mitt i byen og med uutsikt til elven Donau. Den deler hele Ungarn i to deler og  er 2888 km lang. Til midag spiste jeg en kyllingrett, og creme caramelle til dessert. Etter at vi hadde spist, så vi oss rundt i byen. Det var relativt mye mer liv her enn det er i Oslo, her var det folk som spilte musikk og damer som danset en slaks folkedans til musikken hans.

Hopp og hei leverpostei:D

I Debrecen fant vi et lite pensjonat i utkanten av byen som vi kunne bo i, men man kunne lett komme seg til sentrum med buss. Resten av dagen bestemte vi oss for å bli på pensjonatet å slappe av. Det var deilig og ikke være i byen, det var roligere og mye bedre luft. Vi satt ute på pensjonatets resturang og spiste tradisjonel ungarsk mat, tojasos lecso, som er en ungarsk eggerrøre.

Hopp og hei leverpostei:D



Turen til Ungarn:

Vi måtte stå opp kl seks for å rekke båten som skulle dra 07:30, og jeg hadde ganske mye igjen å pakke. Etter at jeg hadde tatt den siste sjekken om det var noe jeg hadde glemt, låste vi døra og tok heisen ned til resepsjonen. Mens mamma og pappa sjekket ut fylte jeg lommene mine med drops. Jeg koste meg med dropsene i taxien til brygga. Bilturen tok ikke mer enn tjue minutter, men jeg rakk å bli kvalm. Da vi kom til båten kom jeg på at vi hadde vært like ved en av europas fineste badestrenner i Europa uten å ta så mye som  en liten dukkert. På båten spiste vi sandwich med tyrkisk ost og skinke. Nå kunne jeg så vidt se Istanbul i horisonten av svartehavet og ble nødt til å ta et bilde. På høytaleren fortalte en mann på dårlig engelsk at man til høyere kunne se en flokk med sjøløver, jeg tok med meg sandwichen og prøvde å ta en titt ut av vinduet å se, men jeg kom akkurat for sent.
Da vi kom til Romania hoppet vi rett på flybussen, som brukte en snau halvtime bhort til flyplassen. Flyet fra Constanta til byen Debrecen dro kl 12:30 og tok omtrent en time.

Hopp og hei leverpostei:D

Dag 2 og 3:

Etter lunsj gjorde vi ikke stort mer enn å se oss rundt i byen og shoppe. Vel, jeg shoppet ikke, jeg er for gjerrig, så det tok mamma seg av. Hun fant seg en utrolig fascinerende burkini som hun absolut skulle ha. Vi satte oss på enn stappfull bar og så på en fotballkamp de viste. Det var Tyrkia mot Nederland i VM-kvalifisering. Jeg holdt med Nederland, men turte ikke rope når de scorte, di andre her så nemlig veldig ivrig ut og var nok sure for at laget deres tapte.

 Senere på kvelden spiste vi en herlig middag i en liten gate som ikke var like folksom som alle andre gatene. Vi bestilte alle det samme, pilaff med stekt kjøtt. Det var relativt mye sterkere enn Fjorlands retter som jeg er vant med, men med et stort glass med cola ved siden av gikk det greit.
Etter en varm natt med lite søvn gjorde vi oss klare til litt sightseen i Topaki-palasset, og i den blå moskè. De var stein og besto av malerier og annen kunst. Klokka fem var vi ferdig og tok taxi til byen igjen. Vi fryktet nok alle for livene våre da vi satt baki baksetet, sjåføren gassa på og snek seg mellom alle biler i alle størrelser. Det var siste kvelden før vi skulle begynne reisen videre til Ungarn. Vi bestemte oss derfor for å smake litt på maten i byen. Jeg var klar over at den ikke ville være like god som dagen før, så jeg tok en kebab med navnet Sis Koftesi.
Etter en utrolig lang dag dro vi tilbake til hotellet, der var det underholdning, noen damer som likna på Shakira danset magedans for noen fulle turister som hoiet.

Hopp og hei leverpostei!:D

På hotellet:

Da har vi kommet til hotellet, og det er gigantisk, vel i hverfall større enn de byggningene hjemme i Oslo. Hotellet var stilig og hadde ufattelig mange vinduer. Det lå nokså sentralt i Istanbul, men det var allikavel ikke for bråkete til at vi skulle få slappe av litt en gang i blant. Det var tydelig at hotellet var nybygd, og jeg kunne ikke vente med å komme inn. Jeg hadde nemlig hørt og sett på bilder at rommet vi skulle sove på var bygd inne i et gigantisk akvarium.

Da vi kom til resepsjonen sto jeg og gomla drops fra disken i skjul mens foreldrene mine booket inn. Endelig ble vi ført til rommet vårt, og det var akkurat som jeg forestilte meg, bare bedre!

Vi la fra oss bagasjen og gikk ned til resturangen, som også var bygd inne i et akvarium, og spiste lunsj. Alle så å si kastet i seg maten så vi kunne komme oss ut og se oss rundt i Tyrkias hovedstad, Istanbul.

kilder: http://www.hotelchatter.com/tag/underwater%20hotels

Hopp og hei leverpostei:D

dette vet jeg fra før:

Tyrkia:
Hovedstad: Istanbul
Inbyggere: ca. 72,6 mill
religion: Muslimer

Ungarn:
Hovedstad: Budapest
Inbyggere: ca. 10 mill
Religion: Flest katolsk kristne

Norge:
Hovedstad: Oslo
Inbyggere: ca. 4,6 mill
Religion: Kristendom

Hopp og hei leverpostei:D

dag 1:

Jeg sitter nå på en eller annen flyplass i Tyrkias hovedstad, Istanbul. Det er uhyre mye varmere her enn det er hjemme i Oslo, de så å si slo mot meg da jeg kom ut av flyet og gikk ut på den asfalterte plassen. Flyturen var til tider spennende. Jeg kunne speide ut over alpene, jordene som så ut som sammensydde lapper og elvene. Det som var litt irriterende med turen var noen små unger som satt litt lenger bak i flyet og skrek og skrek og skrek.

Nå kan jeg dessverre ikke skrive mer fordi jeg må hjelpe mine foreldre med og ta bagasjen av bagasjebrettet.

Hopp og hei leverpostei. ;)

reiserute: